HENDER

En liten, ny hånd i en trygg, gammel hånd som har levd et langt liv med mye arbeid. Et oldebarn som holder rundt oldemors trygge, gode finger. Slekt skal følge slekters gang...

VÅR!

Det føles litt feil å skrive det ordet når jeg ser ut på snødekte jorder og en overskyet himmel. Men vi har vært i Danmark i helga, og der var det VÅR! Åh, hvor jeg lengter etter å se de første skuddene her hjemme også. Gleder meg til gresset igjen titter frem fra snøen. Det var litt nedtur å komme hjem i går til -7 og snø på trærne. Da må jeg heller holde fast på vårfølelsen jeg fikk i Danmark. Om ikke lenge...

Mandagstema: Fortid

”I dag var i går i morgen”, pleide min far å si for å leke med språket. Vi barna måtte tenke for å finne ut hva han mente, og så lyste smilene opp og vi syntes det var kjempe gøy at man kunne si noe enkelt så innviklet. Men det er et poeng i det. Det er så lett å tenke på det man skal gjøre i fremtiden, eller det man skulle gjort annerledes i fortiden. Men det jeg så frem til eller bekymret meg for i går, da jeg tenkte på morgendagen, det slår ikke alltid til når morgendagen nå er kommet. Da jeg så at temaet for denne uka på mandagstema-bloggen var FORTID fikk det i gang så mange tanker. Det er så lett å bli fanget opp av tanker fra fortiden, tenke på alt man skulle ha gjort annerledes, eller alle de gode minnene og ønsket om fortsatt å være der man var da.

Fortid er så mye. Det er den fjerne fortid som man finner i historiebøkene. Jeg har alltid sett på meg selv som en drømmer og jeg har ikke tall på alle de timene jeg har brukt på å dagdrømme at jeg levde på en annen tid. Jeg tenkte alltid at jeg bodde på en gård oppi fjellet, hvor jeg gjette sauer og danset på tuene. Eller alle de timene jeg har lyttet til historier som besteforeldrene mine har fortalt. De fortalte alltid med så innlevelse at det var lett å tenke at man var der sammen med dem og opplevde alt. Som da min morfar som liten skulle ”hjelpe” mamma med å slakte høna. Med litt hjelp av storebror, som holdt høna fast, fikk han (på tredje forsøk) kappet av hodet, og stor var overraskelsen da høna begynte å flakse og løpe hodeløst rundt på gården så blodspruten stod til alle kanter. Eller alle de historiene fra motstandsbevegelsen under krigen som min farfar fortalte. Fortid er også grenda der min farmor kommer fra, hvor jeg tilbrakte mange av mine somrer med fjellturer og eventyr.

Jeg husker da eksamen ble fortid. Aldri skulle jeg kjenne på eksamensnerver mer. Alle skolene som er blitt fortid. Flere vennskap er dessverre blitt fortid. Jeg husker da det å være singel ble fortid. Da livet som danser ble fortid. Da livet uten barn ble fortid.

Men fortid er også den nære fortid. Sjokoladebiten jeg akkurat spiste. Den gode søvnen som brått ble brutt da min fem måneder gamle sønn våknet og begynte å gråte fordi han var sulten. Smilet som møtte meg da jeg kom bort til senga hans. Hendene som tok tak i håret mitt da jeg bøyde meg ned for å løfte han opp. Og gleden som fylte meg da jeg bar han inn i en stue som badet i soloppgang. Fortid er vinteren som begynner å slippe taket. Fortid er kulden og mørket. Fortid er alt som har gjort meg til meg. Fortid er nåtiden om en liten stund. For i dag er i morgen i går. La meg i dag fylle fortiden med gode minner.

Dette bildet er tatt på hytta. Jeg synes dette lille huset er så vakkert. Et vitne om en tid som har vært. Men det minner meg også om husene i grenda hvor farmoren min var fra i sør-Trøndelag, og alle sommerminnene jeg har derfra.

Disse trærene er nettopp blitt fortid

Brudebuketten min er definitivt fortid

Denne stolen ble fortid for en god stund siden

Ønsker du å se flere tanker om FORTID se bloggen Mandagstema.

ABC Tema # Y #

Y = yndig, yppelig, yngst, yngling, yngel

Hva er vel mer Yndig enn en liten babyhånd?



For andre bidrag se ABC bloggen.

Sjokolade cookies
Jeg fikk så lyst på noe godt i går. I kjøleskapet hadde jeg en plate kokesjokolade, og istedenfor å bare spise den som den var, ville jeg lage sjokoladekjeks. Fant oppskrift på GodMorgenNorge sine sider, men har forandret noe i mangel av ingredienser. Synes selv at de ble kjempegode.

Til ca.50kjeks (Jeg lagde et brett med store cookies bare for å late som om jeg var på restaurant. Da blir det nødvendigvis noen færre)

150 g mykt smør
100 g brunt sukker (kan erstattes med hvitt, hvis du ikke har brunt)
200 g hvitt sukker
ca 150 g hvetemel
1 ts hjortetakksalt
1 ts vaniljesukker
ca 1 dl o`boy (jeg slumpet oppi en dæsj, så er litt usikker på mengden. O`boyen som jeg brukte var sånn uten sukker, men det skulle vel ikke ha noeå si...)
1 plate kokesjokolade som hakkes i små biter.

Smør og sukker røres hvitt. Deretter blandes alle ingrediensene sammen. Kjeksene settes med teskjeer på bakepapir og stekes ved 180grader i ca.12min.

Fra Glimt fra Soltun

Vakker står den der i sin ensomhet og forteller historier om svunnene tider. Rart hvordan det gamle fasinerer. Fortid og fremtid, men hva med NÅ? Tiden som ER akkurat NÅ. Carpe Diem..

Himmelen er blodrød over tretoppene. En ny dag er kommet, en time for tidlig. Da ville ikke veslegutt sove lenger. En time ekstra å nyte. En time ekstra å fylle med noe innhold jeg vil huske og se tilbake på med gode minner - perfekt til å opprette en blogg. Hvorfor har jeg ikke gjort det før? Blogging er jo ikke akkurat noe nytt og hipt lenger. Ønske om å ikke forbli utenfor bloggverden for alltid? Nei... Men alt til sin tid. Nå var jeg klar. Klar til å dele tanker og hendelser fra den til nå mest spennende tiden i livet mitt. Overskudd.. Frikjøpt fra jobbkarusellen og stresskaoset som så lett fanger. Frikjøpt ved å bo i et fantastisk land som Norge, som lar oss få være hjemme ett år når vi får barn. Frikjøpt av staten slik at jeg kan gå hjemme og nyte hvert sekund av det første året til sønnen min. Det første blikket, det første smilet, det første grepet rundt fingeren min, det første gjespet. Og i går: de første grimasene når han fikk grøt med skje for første gang. Hjertet er fylt med vårsang. Ikke rart jeg går og smiler om dagen.