Solglimt

Himmelen er blodrød over tretoppene. En ny dag er kommet, en time for tidlig. Da ville ikke veslegutt sove lenger. En time ekstra å nyte. En time ekstra å fylle med noe innhold jeg vil huske og se tilbake på med gode minner - perfekt til å opprette en blogg. Hvorfor har jeg ikke gjort det før? Blogging er jo ikke akkurat noe nytt og hipt lenger. Ønske om å ikke forbli utenfor bloggverden for alltid? Nei... Men alt til sin tid. Nå var jeg klar. Klar til å dele tanker og hendelser fra den til nå mest spennende tiden i livet mitt. Overskudd.. Frikjøpt fra jobbkarusellen og stresskaoset som så lett fanger. Frikjøpt ved å bo i et fantastisk land som Norge, som lar oss få være hjemme ett år når vi får barn. Frikjøpt av staten slik at jeg kan gå hjemme og nyte hvert sekund av det første året til sønnen min. Det første blikket, det første smilet, det første grepet rundt fingeren min, det første gjespet. Og i går: de første grimasene når han fikk grøt med skje for første gang. Hjertet er fylt med vårsang. Ikke rart jeg går og smiler om dagen.