Mandagstema: Fortid

”I dag var i går i morgen”, pleide min far å si for å leke med språket. Vi barna måtte tenke for å finne ut hva han mente, og så lyste smilene opp og vi syntes det var kjempe gøy at man kunne si noe enkelt så innviklet. Men det er et poeng i det. Det er så lett å tenke på det man skal gjøre i fremtiden, eller det man skulle gjort annerledes i fortiden. Men det jeg så frem til eller bekymret meg for i går, da jeg tenkte på morgendagen, det slår ikke alltid til når morgendagen nå er kommet. Da jeg så at temaet for denne uka på mandagstema-bloggen var FORTID fikk det i gang så mange tanker. Det er så lett å bli fanget opp av tanker fra fortiden, tenke på alt man skulle ha gjort annerledes, eller alle de gode minnene og ønsket om fortsatt å være der man var da.

Fortid er så mye. Det er den fjerne fortid som man finner i historiebøkene. Jeg har alltid sett på meg selv som en drømmer og jeg har ikke tall på alle de timene jeg har brukt på å dagdrømme at jeg levde på en annen tid. Jeg tenkte alltid at jeg bodde på en gård oppi fjellet, hvor jeg gjette sauer og danset på tuene. Eller alle de timene jeg har lyttet til historier som besteforeldrene mine har fortalt. De fortalte alltid med så innlevelse at det var lett å tenke at man var der sammen med dem og opplevde alt. Som da min morfar som liten skulle ”hjelpe” mamma med å slakte høna. Med litt hjelp av storebror, som holdt høna fast, fikk han (på tredje forsøk) kappet av hodet, og stor var overraskelsen da høna begynte å flakse og løpe hodeløst rundt på gården så blodspruten stod til alle kanter. Eller alle de historiene fra motstandsbevegelsen under krigen som min farfar fortalte. Fortid er også grenda der min farmor kommer fra, hvor jeg tilbrakte mange av mine somrer med fjellturer og eventyr.

Jeg husker da eksamen ble fortid. Aldri skulle jeg kjenne på eksamensnerver mer. Alle skolene som er blitt fortid. Flere vennskap er dessverre blitt fortid. Jeg husker da det å være singel ble fortid. Da livet som danser ble fortid. Da livet uten barn ble fortid.

Men fortid er også den nære fortid. Sjokoladebiten jeg akkurat spiste. Den gode søvnen som brått ble brutt da min fem måneder gamle sønn våknet og begynte å gråte fordi han var sulten. Smilet som møtte meg da jeg kom bort til senga hans. Hendene som tok tak i håret mitt da jeg bøyde meg ned for å løfte han opp. Og gleden som fylte meg da jeg bar han inn i en stue som badet i soloppgang. Fortid er vinteren som begynner å slippe taket. Fortid er kulden og mørket. Fortid er alt som har gjort meg til meg. Fortid er nåtiden om en liten stund. For i dag er i morgen i går. La meg i dag fylle fortiden med gode minner.

Dette bildet er tatt på hytta. Jeg synes dette lille huset er så vakkert. Et vitne om en tid som har vært. Men det minner meg også om husene i grenda hvor farmoren min var fra i sør-Trøndelag, og alle sommerminnene jeg har derfra.

Disse trærene er nettopp blitt fortid

Brudebuketten min er definitivt fortid

Denne stolen ble fortid for en god stund siden

Ønsker du å se flere tanker om FORTID se bloggen Mandagstema.